Helt (u)interessant

Aina har tagget meg. Jeg har aldri blitt tagget før..! Vel. Here goes:

Regler:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

1. Jeg ser på “The Biggest Looser” på TVN hver morgen kl. 10.20, og gråter helhjertet med når de ringer hjem til familiene sine eller må reise hjem.

2. Jeg tatoverte ynlingsskuespilleren min på skulderen. Men jeg har bare sett èn av hennes filmer…

3. Jeg elsker planter, og er en ekte innendørsgartner.

4. Jeg tror faktisk amerikanere er så dumme som de blir fremstilt.

5. Jeg blir aldri for varm. Jeg kan sitte i 50 varmegrader og fremdeles finne frem boblejakka.

6. Jeg vil lære meg fransk. Men jeg er håpløs, og eier ingen selvdisiplin.

Jeg tagger Elisabeth, Gabby, Lothiane og Tante Grønn

Vi skal få ei lita snuppe

Vi fikk vite det i går, jeg har vært spent i lang tid. Kan det være sant??? Bildet har ikke jeg tatt. Jeg har ikke engang besøkt og sett dem ennå. Men vi har valgt hvilken vi vil ha. Vi skal besøke nurket neste søndag, men de er ennå ikke leveringsklare, så vi skal ta den med hjem når vi kommer hjem fra julefeiring i Frankrike. Som jeg gleder meg!!! Altså; ei jente. Forslag til navn, som vil funke på både norsk og engelsk (muligens også på fransk)? HJELP!

Snart kommer vintern

Bergen by er begravet i snø.

Den som kunne så lite

Æsj, nå har jeg sett to DVDer, planlagt bryllup, spilt sekkepipe, tegnet, tatt bilder, ryddet, laget mat, funnet utrolig mange interessante nettsider, lest hundre blogger, prøvd meg på dikt, sett på TV, organisert mapper på dataen, tenkt på redesign av blogg, snakket i telefon, sendt meldinger, redd sengen, vannet blomstene, satt på en klesvask, klær i tørketrommel, tatt oppvask, bestilt ting på ebay….

Hvorfor?

Fordi jeg egentlig skulle lest til eksamen.

Tenk så dumt å være den som ser på eksamensoppgavearket, gråter en tåre og så forlater eksamenslokalet etter to minutter.

Oppdatering: jeg var slett ikke den første som gikk.

… nei…

Det er ganske lett å bli “manipulert” av internett. Det er ganske lett å bli fullstendig avhening av internett, da tenker jeg spesielt på spill eller, som i mitt tilfelle, ulike forum hvor man kan være helt anonym men likevel stille (kanskje heeelt tåplige, pinlinge) personlige spørsmål man aldri hadde turt å stille noen i virkeligheten. Eller bare være tilskuer og lese (kanskje de heeelt tåplige pinlige) personlige spørsmålene og svarene andre skulle skrive.

Selv lever jeg i en slags drømmeverden når jeg henger på disse foraene. Det er nesten som om jeg kjenner disse menneskene, de betror seg jo til meg, med de mest personlige ting, spør etter min mening… Og jeg spør etter deres. Og jeg får svar. Mange svar. Av disse oraklene som bare jeg kjenner, de er der, bare for meg… Og det er sant. Jeg tenker ikke på at kanskje venninner av meg, eller kanskje jentene jeg virkelig hatet på barneskolen kunne være den som svarer meg på mine spørsmål.

Da jeg skrev som en bisetning i en mail til Elisabeth at [aktuelle forum] er min bibel, og hun skrev, “ja, [aktuelle forum] er genialt”, så var det litt av en tankevekker…

Av og til, når jeg sitter i kassa i butikken jeg jobber i, og (for eksempel) en gravid kvinne kommer og kjøper seg sjokolade, og smiler og sier hei, ja da kan jeg sitte og lure på om det er hun som har skrevet innleggene jeg har lest tidligere på dagen, “det var hun som lurte på om det å spise for mye sjokolade kan påvirke babyen”, eller lignende.

Jeg flytter meg selv bare lenger og lenger bort fra et normalt sosialt liv, jeg sitter på datamaskinen oftere enn ikke, og virkelig lever meg inn i, forestiller meg at jeg er del av disse personenes liv og omvendt. Det er jeg jo selvsagt ikke. Eller, de er jo en del av mitt liv, det er jo dem jeg bruker mest tid på, ikke på meg selv, ikke på vennene mine, men disse “fiktive” personene jeg snakker med på internett. Hadde jeg møtt noen av dem i realiteten hadde jeg nok fornektet at det var disse personene jeg føler nesten er overmennesker fordi de kan svare på hva det måtte være.

Ja, nå var det ikke akkurat dette denne posten skulle handle om, men det får så være. Hei, det snør!

Mitt kjæledyr

Jeg har en stor edderkopp som heter Morten og bor i hjørnet borte ved hyllen. Den tar seg en tur over gulvet hver dag. Jeg har prøvd å få den til å flytte inn i støvsugeren i stedet, men det vil den ikke. Så nå har jeg valgt å bli glad i krypet i stedet.

(PS: Overse støvet…)

Hverdagskjærlighet

Det er kysset hver morgen, selv om jeg bare grynter som svar, jeg sover, han drar på jobb. Det våte håndkledet er alltid hengt fint opp over ovnen, oppvasken tatt, godt og varmt i stuen, for peisen ble tent før han dro. Flere telefonsamtaler i løpet av dagen; “Hva gjør du? Når kommer du hjem? Elsker deg,” små kommentarer for at han skal vite at jeg vet at han er glad i meg. Enda en plante å sette i vinduskarmen når han kommer hjem. “Hvilken film vil du se?” Vikingfjord eple med isbiter står på bordet når jeg kommer tilbake fra do, håret som blir strøket med myke berøringer, “håret ditt lukter så godt”. Leker med øret og fingrene mine, Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg.