Bortskjemt

Den blir likevel litt annerledes enn tidligere, livssituasjoner og interesser endrer seg jo med tiden, og jeg blir overrasket når jeg leser meg tilbake gjennom de tidligere bloggpostene her, hva var jeg opptatt av, hva ville jeg dele med verden? Men – jeg er for min egen del fryktelig glad for tidligere innlegg, og lei for tider jeg ikke skrev, det bringer tilbake episoder jeg hadde glemt.

Bloggen er altså ment som en dagbok, eller huskebok for meg selv, men hvis du også vil lese, så vær så god! Og legg igjen en kommentar, så jeg vet at du har vært her.

Herr og fru Jones spilte på øyen Hidra utenfor Flekkefjord i helgen.

Dette var for åpningen av en kunstutstilling i en tysk bunker, og vi var en stor suksess..!

Det var så vidt kilten min holdt seg nede i all vinden, og jeg måtte slutte å spille fordi jeg lo sånn da kilten til herren fløy opp, da private kroppsdeler ble blottet…

Jeg jobber med mange prosjekter for tiden. Jeg har oppdaget at selvbruning ikke trenger å resultere i selvlysende oransje farge. Det blir nødvendigvis ujevnt og flekkete, med unaturlige overganger når selvbruning foregår på eget bad, men etter to uker med påføring omtrent daglig, kan resultatet bli overbevisende bra. Jeg føler meg med ett flottere og litt mer menneskelig når jeg ikke lenger ser ut som et selvlysende spøkelse når kroppen min får luftet seg etter en lang høst og vinter ute i vårsolen.

Etter lang tid med bekymring, selvtillitsbrekk og motivasjonsprolemer, har jeg kommet meg ned på normalvektig bmi igjen. Det var aldri et problem før, men jeg tror mange skjønner akkrat hva problemet har vært når jeg sier kjærestekilo! Et og et halv år med null trening, kvelder på sofaen og servering av manneporsjoner til middag fører i hvertfall ikke vekttap med seg. Inspirasjon og motivasjon har vært problemet, og jeg har brukt mange måneder på å bygge disse opp, og jeg nådde et punkt for et par uker siden, der det rett og slett ikke lenger var tiltrekkende med sjokolader og slappe dager på sofaen. Bare det å utelukke chips og godteri fra min daglige diett i to uker har gitt tydelige resultater, og det er selvsagt en lettelse og noe jeg er stolt av.

Hver sommer og opptakten til den får jeg et slags sunnhet-/skjønnhetskick som ofte avtar igjen om høsten. Jeg lar meg forfalle, gjemmer meg under klær, under tak, under tepper og dyner, og nærmest dvaler meg gjennom årstidene til neste sommer når jeg igjen føler meg befriet og glad. Jeg satser på at det på grunn av livssituasjon og opplysning blir annerledes i år. Men åh, så godt det er med sommer!

Det er sommerferie; lenge etterlengtet fri fra undervisning og læring. Er det ikke rart at det med en gang blir mye vanskligere å lære når skole er med i bildet? Selv synes jeg at jeg tar initiativ til å jobbe og lære så utrolig mye  lettere når jeg velger det selv… Dette er hva jeg holder på med for øyeblikket. Skru opp høyttalerne and repeat after me.

Jeg vil forøvrig benytte anledningen til å skryte litt av livemocha.com. Språklæring kan være gøy! Særlig når man får muligheten til å øve på språket man lærer med andre som gjør det samme. Jeg er en såpass treg lærer at jeg ikke har kommet så langt at jeg kan sette sammen en hel setning enda, men når den tid kommer, da skal jeg ta i bruk det tilbudet også. Ta en kikk på siden dersom du ønsker å lære et språk, det er maaaange å velge mellom! Jeg begynte litt på islandsk i går: Ég er ekki feit. Ég er grönn.

Til poenget: Vi hadde to skuffer stappet fulle med bæreposer på kjøkkenet – og da mener jeg stappet full, umulig å åpne, umulig å lukke. Såeh… jeg fant frem symaskinen og stoff fra IKEA og sydde en deilig pose-pose, det har jeg ønsket meg lenge, altså!

Pose-pose

Produktivitet!

Forøvrig melder VG om at p-piller for menn snart vil lanseres – og det på tide! (Men jeg skal være litt kjedelig og si at jeg reagerer litt på utsagnet “Til nå har p-piller utviklet for menn vært hormonelle og gitt bivirkninger. Noen har gitt økt aggressivitet, og andre har ført til at testiklene har skrumpet. Dette frister ikke noe særlig for de fleste menn.” Jeg kan ikke, her jeg sitter, tenke på noe prevansjonsmiddel for kvinner som ikke har bivirkninger eller som er uten hormoner – med unntak av femidomet, som visstnok skal være ganske vanskelig og bråkete å bruke likevel. Men for all del – menns krympende testikler er mye viktigere enn kvalmen, hodepinen, humørsvingningen, blødningsforstyrringen, de ømme og hovne brystene, vektøkningen, ødemdannelsen, kvisene, blodproppen, den økte risikoen for hjerteinfarkt, den økte risikoen for brystkreft og livmorhalskreft som vi kvinner får av (den forventede) bruken av p-piller*. Nei, krympende testikler… Det kan vi ikke ha noe av! Jeg kan forresten avsløre at bivirkningene p-piller har på kvinner ikke frister særlig for oss heller. Wow. Jeg bare sier det, altså. I parentes.) Men det selvsagt flott at det kommer flere alternativer for mannfolka også. Helt ærlig!

*Bivirkningene fant jeg på Wikipedia – men det var bare for å sette ord på dem. Alle kvinner som har vært borti pillene har nesten helt sikkert opplevd flere av dem!

Edit: Isobel og Lothiane har skrevet om liknende ting. Les, les!